Kjærligheten er det fineste man kan oppleve, den er fylt med latter, glede og forelskelse. Men en hver medalje har en bakside. Og ting blir ikke nødvendigvis slik man vil det skal bli. Det er vondt vite at man ikke fikk det til å funke selvom man har så sterke føleser at det gjør vondt. Men det er så mye mer som må stemme,  kjærlighet er desverre ikke nok. Og noen ganger må man bare gi slipp.

Sometimes its better to leave the heart broken than hurt youreself putting it together.

Jeg har hat noen fantastiske år, de beste årene i mitt liv. Jeg angrer ikke et sekund på at det ble slik. Og jeg er mest av alt takknemelig for å ha fått dele ungdoms åra mine med en fantastisk gutt, som alltid kommer til å ha en helt spesiel plass i hjertet mit. Men nå var det på tide å gi slipp. For selv om kjærligheten er fantastisk så er det også en real berogdalbane. Og man må gi slipp før alt sporer av og man ender opp med og hate hverandre..

Noe av det vanskligste er at man også mister sin bestevenn. Det er jo en person som har vert det for deg uansett hva.  Og lets face it, man kan ikke beholde et vennskap samtidig som man skal gi slipp og ta steget videre. Det et som å skulle slutte å røyke, men man må holde og lukte på røyken gjennom hele prosessen. Love is a drug, you know. Kanskje man kan bli kjent med hverandre som venner når man har kommet på beina igjen.

Nå er det tid for at jeg skal ta vare på meg selv og skape en idetitet på egen hånd. Selvom en del av meg ikke vil mer nå, så må man bare fortsette.Det er en smerte inni meg som ikke kommer til å forsvinne på lenge. Uansett hvor riktig et valg var så sitter man jo igjen med et knust hjerte. Jeg er for glad i livet til å la dette knekke meg. Jeg veit hvordan det er å stå på kanten av stupet å ikke ville leve mer, og tilbake dit skal jeg ikke. For livet er ganske så fantastisk det egentlig.Mit største ønske her i livet er å vere oppriktig lykkelig. Nå må jeg bare ta vare på meg selv og gjøre ting jeg liker.

I'll be okay, just not today.